Who is afraid?

av Cecilie Skeide

�

Victor Linds installasjon Contemporary Memory tematiserer en historisk hendelse p� ulike vis. Gjennom fire synkroniserte videoer projisert direkte p� vegg presenteres fire fortellinger i bilder, tekst og lyd p� vandring rundt i et m�rkt rom med sekvenser p� 110 sekunder. For � skape system for betrakteren, er tre av filmene gitt sin individuelle farge - gul, bl� og r�d - mens den siste er en ordin�r fargefilm. Videosekvensene er akkompagnert av musikk. Lind har remikset Arne Norheims musikkstykke Solitaire til en mer neddempet variant; der Norheims originalverk stiger og synker i kraftige intervaller, er det i Linds versjon en mer roligere opp- og nedadstigning.

Kunstverket har en alvorlig historie � fortelle. Hver av fargetekstene refererer til 2. verdenskrig og prim�rt til en hendelse som fant sted i Oslo torsdag 26. november 1942. Klokken 4.30 den dagen ble 532 norske j�der hentet i sine hjem og kj�rt til havnen hvor det tyske skipet Donau fraktet dem til Tyskland og videre til Auschwitz. Bare 11 kom tilbake til Norge etter krigen. Arrestasjonen var en ordre fra det tyske sikkerhetspolitiet ved Wagner, til den norske politiinspekt�ren Knut R�d som praktisk tok seg av aksjonen. R�d ble etter krigen frikjent p� alle punkter av Eidsivating lagmannsrett. De viktigste tiltalepunktene mot R�d dreide seg om den s�kalte "j�deaksjonen" 26. november 1942.

I Contemporary Memory forteller Lind denne historien ut fra forskjellige innfallsvinkler. Gjennom den vanlige fargefilmen presenteres vi for hendelsene slik de fremst�r for utvalgte historikere og oppsummert av Lind - alts� den offisielle historien sett fra Linds og historikernes st�sted. Gul fortelling er sitater hentet fra Eidsivating Lagmannsretts dokumenter med Knut R�ds forklaringer og frikjenning. Den bl� delen utvider den gule. Igjen er teksten hentet fra domsdokumenter, men n� med fokus p� frikjennelsen av R�d, der det norske rettsvesenet signaliserer at handlingene ikke er klandreverdige. Den r�de delen skiller seg fra de andre fordi den ikke henspeiler direkte p� hendelsen i Oslo i 1942, men lar en persons krigserfaringer komme til uttrykk gjennom diktet "Salme" av dikteren Paul Celan (1920-70).

I tillegg til tekstfortellingene vises kontinuerlig, via alle skjermene, et videoopptak fra 26. november 1998 i Oslo. Av dokumentene fra rettssaken mot Knut R�d fremg�r det at de norske j�dene ble fraktet fra sine hjem med 100 drosjer - bestilt av det norske statspolitiet. Lind iscenesatte hendelsen fra 1942 p� samme tid av d�gnet og p� samme sted - over 50 �r senere - og filmet hele seansen.

Innholdet i Contemporary Memory, samt Linds m�te � bruke videomonitorene p�, har paralleller til den kanadiske kunstneren Vera Frenkels (f. 1938) videoinstallasjon From the Transit Bar, f�rst vist p� Dokumenta IX i Kassel 1992. Denne er en bar med bardisk, barkrakker og piano i tillegg til seks TV-monitorer plassert rundt om i et barlokale. P� TV-skjermene presenteres ulike mennesker som henvender seg til bargjestene for � fortelle sine historier p� forskjellige spr�k. Fordi fortellingene vises samtidig, vil betrakteren naturlig flytte blikket fra skjerm til skjerm. Alle historiene har et felles tema; hva det vil si � v�re flyktning, uten identitet, i et liv p� gjennomreise. M�ten Frenkel presenterer verkets innhold for betrakteren p�, ved � omgj�re kunstsituasjonen til en hverdagslig situasjon, gj�r at fortellingene virker mer sannsynlige eller i det minste naturlige.

I Contemporary Memory befinner ogs� betrakteren seg fysisk i verket, men dette oppleves som mer p�trengende enn hos Frenkel. Linds videoopptak projisert rett p� veggene er st�rre enn vanlige TV-skjermer, og p� grunn av det m�rke rommet er all konsentrasjon rettet mot de levende bildene. Alt beveger seg i installasjonen; selv om en over tid f�r presentert alle fortellingene ved � holde blikket rettet mot en vegg, er det vanskelig ikke � f�lge installasjonens rundgang p� veggene. Musikken understreker ogs� dette. N�r musikken stanser i en h�yttaler, er den allerede i gang i den neste. Det er aldri stillhet, selv om lydbildet til tider er s� lavt at det n�rmest er individuelle lyder i de faste strofene.

Det tar tid � ta inn over seg denne installasjonen. Kunstneren gir oss parallelle historier - tekster l�srevet fra sin sammenheng - som alle gir sm� utsnitt av en virkelighet som kan b�de synes fremmed og gjenkjennbar for betrakteren. En blir, som i Frenkels videoinstallasjon, tvunget til � reflektere over hva som er fiksjon og hva som er virkelighet. Lind er regiss�r, og hans m�l er � avdekke bestemte aspekter ved hendelser som har funnet sted ved � sette sammen fragmenter fra virkeligheten. Spesielt tydelig er dette med rekonstruksjonen av hendelsen i Oslo i 1998 med de 100 drosjene.

Enhver beskrivelse av historien vil v�re subjektiv, uansett om den er fremsatt av en journalist, historiker eller kunstner. I dokumentarprogrammet som sjanger finnes alltid et sp�rsm�l om troverdighet, og her er selvsagt kildebruk viktig. Victor Lind har innhentet informasjon fra rettsdokumenter fra Eidsivating lagmannsrett, fra historikere som Knut Sveri og Tore Pryser, samt fra avisartikler. Disse kildene st�tter de p�standene Lind setter frem i installasjonsformen. De sterke prim�rfargene �delegger imidlertid for inntrykket av at dette er en virkelig dokumentar; fargene visker ut konturene og gir filmen et dr�mmeaktig, utydelig preg. Ogs� musikken understreker denne spesielle stemningen.

I installasjonens undertittel, Who is afraid?, refererer Lind til den amerikanske kunstneren Barnett Newman (1905-70) som i perioden 1966-67 malte billedserien med tittelen Who is afraid of red, yellow and blue?. Newman tilla maleriet en religi�s, �ndelig dimensjon, samtidig som han im�tegikk tidens reaksjon p� monokrome billedflater. I tilknytning til denne billedserien rettet han sp�rsm�let om hvordan det egentlig er mulig � v�re redd for en r�d eller bl� eller gul fargeflate.

Hvordan faller dette inn i Linds prosjekt? Det er et faktum at prim�rfargene er fargesirkelens sterkeste farger, og rent form- og uttrykksmessig er det i Linds installasjon ingen tvil om at nettopp disse fargene er valgt ut for � skape en visuelt sl�ende virkning. Men ved � kombinere Newmans billedtittel med sin egen Contemporary Memory, omdanner Lind Newmans budskap til et sp�rsm�l om hvem som er redd hukommelse eller minnet? Kanskje er utydeliggj�ringen av filmsekvensene som fargene skaper ment som en visualisering av hvordan vi forholder oss til fortiden - og i denne sammenhengen til mer eller mindre synliggjorte sider ved krigen.

I seg selv er hovedtittelen motstridig: "samtidig hukommelse/minne". Vi presenteres for en rekonstruksjon av hendelser fra 2. verdenskrig som m�ter v�r tid her og n� i installasjonsrommet. Denne aktualiseringen av fortiden vil, selv om det hele filtreres gjennom Lind, n�dvendigvis igjen p�virke publikums egne minner, som til sammen konstituerer et nytt minne. Installasjonen r�rer videre ved en nyansering av et kollektiv og et privat minne/hukommelse; felles tankegods og offisiell historiefremstilling sammenstilles med privatpersonens erfaringer, her representert ved Paul Celan, som gjennom sin diktning fors�ker � bearbeide grufulle krigshendelser.

I denne gr�sonen av faktaopplysninger, fortolkninger og kunstnerens egne minner og erfaringer synliggj�r installasjonen det problematiske ved hvordan vi mottar og forholder oss til historiefremstillingen, og ogs� hvor konstruert v�r virkelighetsoppfatning ofte er.

Lind er en politisk kunstner, og har siden 1970-tallet satt s�kelys p� sosiale forhold i sin kunst. Hans uttrykk er n� nytt, men innholdet og budskapet i kunstverket er fortsatt det prim�re; sannhetsgehalten skal ikke forsvinne i hans kunstneriske uttrykksform. Lind er i Contemporary Memory opptatt av � f� frem historiske fakta. Virkemidlene er sv�rt presise, og makter � f�lge og utdype presentasjonen av de faktiske forholdene. Denne presentasjonen kaster lys over andre mer generelle fenomener, som hvordan hukommelse kan utviskes. I et slikt kunstverk er det imidlertid viktig � skille mellom det kunstneriske i verket og de faktaene i verden som verket refererer til. Det kunstneriske innholdet er selvf�lgelig ikke utelukkende identisk med disse fakta, men m� snarere ses p� som en bestemt kunstnerisk m�te � presentere disse faktaene p�.

N� er det opp til oss � bringe historien videre.