Contemporary memory
Who is afraid?
av Cecilie Skeide
Victor Linds installasjon Contemporary Memory
tematiserer en historisk hendelse på ulike vis. Gjennom fire
synkroniserte videoer projisert direkte på vegg presenteres fire
fortellinger i bilder, tekst og lyd på vandring rundt i et
mørkt rom med sekvenser på 110 sekunder. For å skape
system for betrakteren, er tre av filmene gitt sin individuelle farge -
gul, blå og rød - mens den siste er en ordinær
fargefilm. Videosekvensene er akkompagnert av musikk. Lind har remikset
Arne Norheims musikkstykke Solitaire til en mer neddempet variant;
der Norheims originalverk stiger og synker i kraftige intervaller, er det i
Linds versjon en mer roligere opp- og nedadstigning.
Kunstverket har en alvorlig historie å fortelle. Hver av
fargetekstene refererer til 2. verdenskrig og primært til en hendelse
som fant sted i Oslo torsdag 26. november 1942. Klokken 4.30 den dagen ble
532 norske jøder hentet i sine hjem og kjørt til havnen hvor
det tyske skipet Donau fraktet dem til Tyskland og videre til Auschwitz.
Bare 11 kom tilbake til Norge etter krigen. Arrestasjonen var en ordre fra
det tyske sikkerhetspolitiet ved Wagner, til den norske
politiinspektøren Knut Rød som praktisk tok seg av aksjonen.
Rød ble etter krigen frikjent på alle punkter av Eidsivating
lagmannsrett. De viktigste tiltalepunktene mot Rød dreide seg om den
såkalte "jødeaksjonen" 26. november 1942.
I Contemporary
Memory forteller Lind denne historien ut fra forskjellige
innfallsvinkler. Gjennom den vanlige fargefilmen presenteres vi for
hendelsene slik de fremstår for utvalgte historikere og oppsummert av
Lind - altså den offisielle historien sett fra Linds og historikernes
ståsted. Gul fortelling er sitater hentet fra Eidsivating
Lagmannsretts dokumenter med Knut Røds forklaringer og frikjenning.
Den blå delen utvider den gule. Igjen er teksten hentet fra
domsdokumenter, men nå med fokus på frikjennelsen av
Rød, der det norske rettsvesenet signaliserer at handlingene ikke er
klandreverdige. Den røde delen skiller seg fra de andre fordi den
ikke henspeiler direkte på hendelsen i Oslo i 1942, men lar en
persons krigserfaringer komme til uttrykk gjennom diktet "Salme" av
dikteren Paul Celan (1920-70).
I tillegg til tekstfortellingene vises kontinuerlig, via alle
skjermene, et videoopptak fra 26. november 1998 i Oslo. Av dokumentene fra
rettssaken mot Knut Rød fremgår det at de norske jødene
ble fraktet fra sine hjem med 100 drosjer - bestilt av det norske
statspolitiet. Lind iscenesatte hendelsen fra 1942 på samme tid av
døgnet og på samme sted - over 50 år senere - og filmet
hele seansen.
Innholdet i Contemporary Memory, samt
Linds måte å bruke videomonitorene på, har paralleller
til den kanadiske kunstneren Vera Frenkels (f. 1938) videoinstallasjon
From the Transit Bar, først vist på Dokumenta IX i
Kassel 1992. Denne er en bar med bardisk, barkrakker og piano i tillegg til
seks TV-monitorer plassert rundt om i et barlokale. På TV-skjermene
presenteres ulike mennesker som henvender seg til bargjestene for å
fortelle sine historier på forskjellige språk. Fordi
fortellingene vises samtidig, vil betrakteren naturlig flytte blikket fra
skjerm til skjerm. Alle historiene har et felles tema; hva det vil si
å være flyktning, uten identitet, i et liv på
gjennomreise. Måten Frenkel presenterer verkets innhold for
betrakteren på, ved å omgjøre kunstsituasjonen til en
hverdagslig situasjon, gjør at fortellingene virker mer sannsynlige
eller i det minste naturlige.
I Contemporary
Memory befinner også betrakteren seg fysisk i verket, men
dette oppleves som mer påtrengende enn hos Frenkel. Linds videoopptak
projisert rett på veggene er større enn vanlige TV-skjermer,
og på grunn av det mørke rommet er all konsentrasjon rettet
mot de levende bildene. Alt beveger seg i installasjonen; selv om en over
tid får presentert alle fortellingene ved å holde blikket
rettet mot en vegg, er det vanskelig ikke å følge
installasjonens rundgang på veggene. Musikken understreker også
dette. Når musikken stanser i en høyttaler, er den allerede i
gang i den neste. Det er aldri stillhet, selv om lydbildet til tider er
så lavt at det nærmest er individuelle lyder i de faste
strofene.
Det tar tid å ta inn over seg denne installasjonen. Kunstneren
gir oss parallelle historier - tekster løsrevet fra sin sammenheng -
som alle gir små utsnitt av en virkelighet som kan både synes
fremmed og gjenkjennbar for betrakteren. En blir, som i Frenkels
videoinstallasjon, tvunget til å reflektere over hva som er fiksjon
og hva som er virkelighet. Lind er regissør, og hans mål er
å avdekke bestemte aspekter ved hendelser som har funnet sted ved
å sette sammen fragmenter fra virkeligheten. Spesielt tydelig er
dette med rekonstruksjonen av hendelsen i Oslo i 1998 med de 100 drosjene.
Enhver beskrivelse av historien vil være subjektiv, uansett om
den er fremsatt av en journalist, historiker eller kunstner. I
dokumentarprogrammet som sjanger finnes alltid et spørsmål om
troverdighet, og her er selvsagt kildebruk viktig. Victor Lind har
innhentet informasjon fra rettsdokumenter fra Eidsivating lagmannsrett, fra
historikere som Knut Sveri og Tore Pryser, samt fra avisartikler. Disse
kildene støtter de påstandene Lind setter frem i
installasjonsformen. De sterke primærfargene ødelegger
imidlertid for inntrykket av at dette er en virkelig dokumentar; fargene
visker ut konturene og gir filmen et drømmeaktig, utydelig preg.
Også musikken understreker denne spesielle stemningen.
I installasjonens undertittel, Who is afraid?, refererer Lind
til den amerikanske kunstneren Barnett Newman (1905-70) som i perioden
1966-67 malte billedserien med tittelen Who is afraid of red, yellow and
blue?. Newman tilla maleriet en religiøs, åndelig
dimensjon, samtidig som han imøtegikk tidens reaksjon på
monokrome billedflater. I tilknytning til denne billedserien rettet han
spørsmålet om hvordan det egentlig er mulig å være
redd for en rød eller blå eller gul fargeflate.
Hvordan faller dette inn i Linds prosjekt? Det er et faktum at
primærfargene er fargesirkelens sterkeste farger, og rent form- og
uttrykksmessig er det i Linds installasjon ingen tvil om at nettopp disse
fargene er valgt ut for å skape en visuelt slående virkning.
Men ved å kombinere Newmans billedtittel med sin egen Contemporary
Memory, omdanner Lind Newmans budskap til et spørsmål om hvem
som er redd hukommelse eller minnet? Kanskje er utydeliggjøringen av
filmsekvensene som fargene skaper ment som en visualisering av hvordan vi
forholder oss til fortiden - og i denne sammenhengen til mer eller mindre
synliggjorte sider ved krigen.
I seg selv er hovedtittelen motstridig: "samtidig hukommelse/minne". Vi
presenteres for en rekonstruksjon av hendelser fra 2. verdenskrig som
møter vår tid her og nå i installasjonsrommet. Denne
aktualiseringen av fortiden vil, selv om det hele filtreres gjennom Lind,
nødvendigvis igjen påvirke publikums egne minner, som til
sammen konstituerer et nytt minne. Installasjonen rører videre ved
en nyansering av et kollektiv og et privat minne/hukommelse; felles
tankegods og offisiell historiefremstilling sammenstilles med
privatpersonens erfaringer, her representert ved Paul Celan, som gjennom
sin diktning forsøker å bearbeide grufulle krigshendelser.
I denne gråsonen av faktaopplysninger, fortolkninger og
kunstnerens egne minner og erfaringer synliggjør installasjonen det
problematiske ved hvordan vi mottar og forholder oss til
historiefremstillingen, og også hvor konstruert vår
virkelighetsoppfatning ofte er.
Lind er en politisk kunstner, og har siden 1970-tallet satt
søkelys på sosiale forhold i sin kunst. Hans uttrykk er
nå nytt, men innholdet og budskapet i kunstverket er fortsatt det
primære; sannhetsgehalten skal ikke forsvinne i hans kunstneriske
uttrykksform. Lind er i Contemporary
Memory opptatt av å få frem historiske fakta. Virkemidlene
er svært presise, og makter å følge og utdype
presentasjonen av de faktiske forholdene. Denne presentasjonen kaster lys
over andre mer generelle fenomener, som hvordan hukommelse kan utviskes. I
et slikt kunstverk er det imidlertid viktig å skille mellom det
kunstneriske i verket og de faktaene i verden som verket refererer til. Det
kunstneriske innholdet er selvfølgelig ikke utelukkende identisk med
disse fakta, men må snarere ses på som en bestemt kunstnerisk
måte å presentere disse faktaene på.
Nå er det opp til oss å bringe historien videre.
|