Fire skisser og en omskrivning
Til Victor Lind på 60 års-dagen
av Øyvind Berg
Toget drar linjer i landskapet.
Dét er noe jeg liker ved toget:
Bilene er ikke lange nok.
*
Regnet regner.
Ordene ordner.
Ordner opp i regnet?
Nei, det
fins ikke mening i slikt.
*
Kneblet av nyheter
ingen anstendige mennesker
kan svelge
spytter han fra seg
så godt han bare kan.
*
Klem på, fy faen
det er bare
sol.
*
Tida kommer stillere enn jungelkatten.
Tida er hard mot de harde.
Den som ser tidas ansikt
går en fryktelig død i møte.
Når tida slår til, står lynet stille.
Tidas røst gjør blodet til is.
Sikt aldri på tida.
Du finner aldri tida, tida finner deg.
Tida har tusen øyne og tusen ører.
Når tida spør, svarer man.
Tida sover aldri.
Det hender at tida går omkring i gatene som en vanlig mann.
|