Fire skisser og en omskrivning

Til Victor Lind på 60 års-dagen

av Øyvind Berg

 

Toget drar linjer i landskapet.

Dét er noe jeg liker ved toget:

Bilene er ikke lange nok.

*

Regnet regner.

Ordene ordner.

Ordner opp i regnet?

Nei, det

fins ikke mening i slikt.

*

Kneblet av nyheter

ingen anstendige mennesker

kan svelge

spytter han fra seg

så godt han bare kan.

*

Klem på, fy faen

det er bare

sol.

*

Tida kommer stillere enn jungelkatten.

Tida er hard mot de harde.

Den som ser tidas ansikt

går en fryktelig død i møte.

Når tida slår til, står lynet stille.

Tidas røst gjør blodet til is.

Sikt aldri på tida.

Du finner aldri tida, tida finner deg.

Tida har tusen øyne og tusen ører.

Når tida spør, svarer man.

Tida sover aldri.

Det hender at tida går omkring i gatene som en vanlig mann.