av Kari Linjordet

Det begynte med et nydelig smil, og: DEG har jeg ikke sett før. Det gjorde mektig inntrykk på en sjenert l4-åring, særlig fordi det kom fra en verdensvant mann på hele l7 år - som attpåtil gikk på skole og hadde jobb i hovedstaden. Den sjenerte l4-åringen hadde akkurat forlatt sitt foreldrehjem for å gå på statsrealskole på Brandbu på Hadeland, sammen med andre 14-åringer. Og l7 år var jo nærmest en generasjon når man er i den alderen.

Vi ble venner - for du kom til Brandbu i weekender. Jeg var meget imponert over alt du visste, alt du hadde lest - og over hvor flink du var til å formidle det. Og over hvor mye du røykte.

Siden skiltes våre veier i mange år, men så gjenopptok vi kontakten etter en 35-års tid. Jeg intervjuet deg for Sånn er livet i NRK P2 - og begynte med at jeg ville du skulle lære meg å male bilder. Har du noen gode tips, ville jeg vite. Nei, sa du, prøv deg fram selv. Mal i vei, så får vi se hva det blir. Til slutt sa jeg at jeg ikke syntes du var noen god lærer. Siden du ikke kunne lære meg noen lure triks. 

Men det viste seg at du nettopp er en god lærer. For mange reaksjoner på programmet viste at din formidlingsform gikk rett hjem hos lytterne, og at noen og hver forsto at de lure triksene bør man nok finne fram til selv.

Du er stadig en god formidler, og en meget kompetent guide på kunstutstillinger. Det er også inspirerende at du stadig er meget godt orientert i vid forstand - det er ikke noe latmannsliv å ha deg som samtalepartner. Og takk for det.

Jeg ønsker deg en flott fødselsdag og mange givende år framover - og at alt det du gjør får den oppmerksomhet det fortjener.

60 bursdagsklemmer!